Forfattere; Rolf Erik Olsen og Ole Torrissen
Foredrag på: 2nd International Conference on Global Food Security
11-14 October 2015 | Cornell University, Ithaca, New York, USA
Sjøvann dekker ca 72 % av jordens overflate (~ 3,6 × 108 km2), og marine primærproduksjonen er i samme størrelsesorden som planteproduksjonen på land, 50 petagrams (1015) karbon per år (FP Chavez, M. Messie, og JT Pennington (2011). Derimot gir marin primærproduksjon kun grunnlag for litt over 1 % av gjennomsnittlig humant energiinntak (FAO, 2014). Fisk og fiskeprodukter utgjør derimot verdifull kilde til animalsk protein, og i 2010, fisk utgjorde 16,7 prosent av den globale befolkningens inntak av animalsk protein og 6,5 prosent av totalt protein forbruk (FAO, 2014). Den totale marine fangst av fisk har flatet ut på rundt 80 millioner tonn (rund vekt), mens akvakulturproduksjonen fortsetter å vokse og nådde nesten 25 millioner tonn i 2012. Skjellproduksjon står for 15 millioner tonn, krepsdyr 4 og fisk 5,5. Avflatingen i fangstkvantum har feilaktig ledet til konklusjon om at den globale fangst av fisk har nådd sitt maksimum og at det kun er akvakultur som har et videre potensial for vekst.
Mesopelagisk fisk lever i de åpne vannmassene på mellom 100m og 1000m dyp. Den globale biomasse av mesopelagisk fisk er enorm, mer enn 30 ganger større enn årlig produksjon av husdyr. Tidligere beregninger antydet ca 1 milliard tonn globalt, men nyere anslag tyder på ca 10 milliarder tonn. Den dominerende gruppen av mesopelagisk fisk er lysprikk fisk som bidrar med omlag 60 % av den totale biomassen. Lysprikk fisk blir ofte funnet i høye tettheter (Arktis, Antarktis, Arabiahavet), noe som gjør det mulig å utvikle et effektivt fiske. Noen arter som for eksempel Lampanyctodes hectoris blir funnet på grunne farvann og ka fanges med snurpenot mens de fleste andre artene forekommer i dypere vannlag og kan høstes med flytetrål.
Den kjemiske sammensetningen av mesopelagisk fisk varierer med arter og sesong. Mens noen fisk som nordlig lysprikkfisk (Benthosema glaciale) og laksesild (Maurolicus muelleri) i norske farvann inneholde mer enn 60% av tørrvekten som, andre lysprikkfisk fra Arabiahavet har lavt fettinnhold (16 % av tørrvekt). Noen arter har voksestere som primære lipid depoter, mens andre har triacylglyceroler. Uavhengig av arter, er de alle gode kilder til EPA / DHA, hvorav opptil 20 % kan være EPA og DHA. Proteininnholdet er ca. 20 % av våtvekt.
Flere utfordringer må løses før kommersielle fiskerier av mesopelagisk fisk kan etableres. Det er viktig å forstå hvorfor forsøksfiskeriene rundt 1980 aldri ble utviklet til kommersielt fiske. Årsakene kan deles inn i tre grupper; a) mange av de potensielle artene hadde høye nivåer av voksestere. Dette fører til diaré, seborré og er potensielt dødelige. De anses derfor uegnet for humant kosthold. b) mange mesopelagiske fiskearter forderves raskt etter høsting. Dette var et stort problem i fiskerier langt fra havner med prosessanlegg. Bedervet fisk inneholder høye nivåer av biogene aminer og derfor uegnet både for konsum og fôr; c), når fisken ble prosessert ved tradisjonelle industriprosesser var rest lipid i fiskemel i størrelsesorden 15-30 % sannsynligvis på grunn av høyt innhold av phospolipid. I konvensjonelle fiskemel er nivået mindre enn 10 %. Høyt fettinnhold skapte problemer for fôrproduksjon (sliping, ekstrudering, tilstopping i siloer).
Økologi og biologi av mesopelagisk fisk er i stor grad ukjent. Dette gjelder også effekt av potensielle fiskeriene på andre byttedyr. Det er behov for å klarlegge og kartlegge disse ressursene for å ha en solid baseline før det etableres et kommersielt fiske. Høsting er utfordrende. Mange forsøksfiskerier store fangstvariasjoner og fisken må prosesseres om bord. Framtidig kommersiell utnyttelse kreve utvikling av ny og effektiv fangstteknologi. De mesopelagiske fiskeressursene representerer et stort potensial for marint protein og fett både for direkte konsum og for fôringredienser. Presentasjonen gitt på The 2nd Conference of Global Food Security gir en oversikt over potensial og foreslår strategier for å overvinne utfordringene.