Laks (Salmo salar) – Et ressurseffektivt alternativ til kjøtt fra landdyr. (O7.19)

This is the abstract of a publication made at: 2nd International Conference on Global Food Security

Global-Food-Security-2015-1000x130

Hele foredraget kan lastes ned under fanen: «Foredrag»

Authors: O. Torrissen*, R.E. Olsen
1) Havforskningsinstituttet, Bergen, Norway, 2NTNU, Trondheim, Norway

Nok mat til den økende befolkningen i verden er vår tids største utfordring, og utfordringen forsterkes av at matproduksjon er en av de største kildene til utslipp av klimagasser. I tillegg vil mangel på nøkkelressurser som vann og gjødsel ytterligere forsterke problemet. Havet er fremdeles ikke dyrket i betydelig grad. Det reflekteres av at det på landjorda slaktes 300 ganger mer husdyr enn vilt mens vi i havet høster ca 10 ganger mer villfisk enn vi slakter oppdrettsfisk. Det er derfor et svært stort potensial til å øke bærekraftig produksjon av fisk.

Sjøvann vann dekker ca 72 % av jordens overflate (~ 3,6 x 108 km2), og den marine primærproduksjonen er i samme størrelsesorden som på land, 50 petagrams (1015) av karbon per år (FP Chavez, M . Messie, og JT Pennington, 2011 Annu Rev. mars Sci 2011. 3: 227-260). Derimot gir marin matproduksjon bare litt over 1 % av det gjennomsnittlige humane energiinntaket (FAO, 2014). Fisk og fiskeprodukter utgjør derimot en verdifull kilde til animalsk protein, og i 2010, fisk utgjorde 16,7 prosent av den globale befolkningens inntak av animalsk protein eller 6,5 prosent av alt protein som spises (FAO, SOFIA 2014: http: //www.fao. org/fiskeri/sofia/no).

Den totale marine fangst av vill fisk har flatet ut på rundt 80 millioner tonn (rund vekt) de siste årene, mens havbruk fortsetter å vokse og nådde nesten 25 millioner tonn i 2012. Bløtdyr produksjon står for 15 millioner tonn, krepsdyr 4 og forskjellige fiskearter 5,5. Atlantisk laks (Salmo salar) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) er de dominerende oppdrettsarter i det marine miljø, og er trolig også den mest utviklede og industrialisere akvakulturproduksjonen. Produksjoner av disse to artene var i 2013 2,1 og 0,23 millioner tonn henholdsvis (www.FAO.org, FishstatJ, 2015).

Sammensetning av laksefôr har endret seg enormt i løpet av de siste 20 årene. Mengden av planteråvarer i fôret har økt fra 10 % til mer enn 70 %, og laksefôr helt uten bruk av fiskemel og olje fra fiskeriene har blitt produsert. Oppdrettslaks er nå på lavere nivå i næringskjeden enn husdyr som gris og kylling (2), sammenlignet med trofisk nivå 4-6 for villaksen.

Laks er en svært effektiv produsent av animalske proteiner og marint fett. Dette skyldes flere faktorer:

  • Husdyr på land krever areal mens fisken bruker volum. Plassbehovet for laks er dermed svært lavt.
  • Laks har en svært stor reproduksjonsevne. En hunnlaks produserer tusenvis av egg, en høne legger hundrevis egg og en gris får et titalls unger.
  • Laks er vektløs i vann og trenger derfor bare et lett skjelett med små ekstremiteter. Sammen med lav vekt av skinn gir dette gir et meget høy utbytte av spiselig kjøtt.
  • Laks er vekselvarm, og trenger ikke å bruke energi for å opprettholde en konstant kroppstemperatur.
  • Laks lagre fett i muskelvev, og lite tapes i filetering og trimming.
  • Fisk lever i vann, og kan skille ut ammoniakk direkte til vann. De forbrenner proteiner og N-holdige forbindelser mer effektivt enn landdyr.

Resultatet er at laks meget effektivt overfører protein og energi fra fôr til spiselig fiskefilet. Laks utnytter fôr er 1,5 til 2 ganger så effektivt som husdyr som kylling og svin.

Lakseoppdrett er i et globalt matsikkerhet perspektiv en ekstremt effektiv konverter av plantemateriale til spiselig kjøtt. Industrialisert produksjon og prosessering sikrer også en effektiv omdannelse av biprodukter til fôringredienser for andre dyr og til humane kosttilskudd.

Det globale potensial for produksjon laks er stort, og det er vil være mulig å øke dagens produksjon på 2,1 millioner tonn med en faktor på ti.

 

Leave a Reply