iLaks ser ut til å fokusere på sensasjonsjournalistikk uten substans. Eller kanskje mangler de journalistisk kapasitet til å diskutere de problemstillinger de tar opp? Når iLaks «hyler opp» over en nettside som er over 3 år gammel og markedsført like lenge så burde det vært mer substans i hylet enn at nettsiden eksisterer. Ei heller er det verdt et fortvilet skrik at et Maricult as eier 1029 aksjer i Marine Harvest – selv om det er en statsansatt forsker som eier selskapet!
iLaks publiserte to sensasjonspregete innlegg mandag 29. februar ”Havforsker med egen blogg” og så ”Ikke agurktid i februar, Torrissen”- begge ført i pennen av journalist Elisabeth Nodland. Det siste tilsynelatende et surt oppgulp etter at jeg etterlyste substansen i hennes første oppslag (Agurktid i iLaks.no), så surt at den ”unge» kvinnelige journalist karakteriserte tilsvaret som ”gammelmanns hersketeknikk”. I det første oppslaget var kritikken til at jeg drev nettstedet www.maricult.com. I det siste var ikke nettsiden noe et problem, da var problemet at jeg tilbød konsulenttjenester. Fortsatt like substansløst og absolutt uten nyhetsinteresse.
Det er selvsagt viktig å sikre habilitet og ikke blande sammen roller. Jeg satt i lederstillinger ved Havforskningsinstituttet mer eller mindre sammenhengende fra 1980 og fram til 2013. Fra 2013 frasa jeg meg lederstillinger ved Havforskningsinstituttet blant annet fordi jeg ønsket større frihet til å gjøre nye ting privat. Etter den tid har jeg ikke deltatt i Havforskningsinstituttets rådgivning. Jeg har selvsagt orientert min leder om der var det minste usikkerhet rundt interessekonflikter.
Elisabeth Nodland hisser seg opp over at jeg skriver på egen nettside. Samtidig har iLaks ingen betenkeligheter med å trykke utsagn fra forskere og andre som stiller seg til disposisjon. Ja, forskere, professorer og andre forståsegpåere er solide bidragsytere til pressens debattsider. Majoriteten av landets forskere er også tilstede på medier som Facebook, LinkedIn og Researchgate. Selv Elisabeth Nodland skriver om ” hummer og kanari” (hennens ord) på sin Facebookside. Ja, selv sjefsredaktør Aslak Berge holder en heller useriøs tone på Facebook. Jeg har store problemer med å forstå den prinsipielle forskjellen. Klokere blir jeg ikke av iLaks sitt oppslag – jeg forstår at de ikke liker det – men hvorfor de ikke liker det greier de ikke å få fram.
Når det gjelder markedsføring av konsulenttjenester er det enklere. Der sier Elisabeth Nodland at det største problemet er at jeg tilbyr konsulenttjenester – ikke hvilke konsulenttjenester som utføres. Hun ønsker altså tilsynelatende å begrense statsansatte forskeres rett til å tenke og å bruke sin ytringsfrihet. Heldigvis er det slik i dette samfunnet at folks tanker er frie og ytringsfriheten grunnfestet, det er handlingene som eventuelt er uakseptable. Jeg skal la være å karakterisere «unge» kvinnelige journalister som hyler ”gammelmanns hersketeknikk” straks noen tør si dem imot. I dette tilfelle er det ingen tvil om hvem som bruker simpel og aggresiv hersketeknikk, inklusive å endre min signatur på mitt tilsvar til iLaks. Ja, for å ta brodden av mitt tilsvar og fremme eget syn finner, de det rimelig å føye til et par institusjoner i min signatur. Dette på tross av at Aslak Berge loved å trykke innlegget som det sto. Det er simpelt! På grensen til ren svindel, spør dere meg! Her lar jeg Pressens Faglige Utvalg ta det siste ordet.
Jeg, som alle andre, kan i prinsipp benytte min fritid til det jeg selv ønsker, inklusive annonsere for egne konsulenttjenester. Det som betyr noe er hvilke tjenester det gjennomføres. For mitt vedkommende skal det ikke gå ut over det arbeid jeg utfører for min arbeidsgiver, det skal ikke medføre at jeg blir inhabil i forhold til arbeidsoppgaver min arbeidsgiver ønsker at jeg skal utføre og de skal heller ikke komme i et konkurranseforhold til min arbeidsplass. Der holder jeg min sti helt ren! Dessuten er det en utbrent nyhet! Jeg er valgt til nytt internasjonalt oppdrag 4 april og vil etter det ikke ha mulighet til å påta meg konsulentoppgaver fram til tidligst 2019.
Jeg kan forstå at iLaks ikke liker å bli klagd inn for Pressens Faglige Utvalg. At sjefsredaktør Aslak Berge totalt mister gangsyn og hevder at ca 1000 aksjer av ca 400 000 000 er en tung aksjepost får vi sette på konto for ukontrollert sinne. Sinnet ble kanskje ekstra stort etter at jeg påpekte at iLaks ikke fritt kan stjele bilder fra min facebook-konto.
Jeg vil anbefale at Elisabeth Nodland og sjefsredaktør Aslak Berge sitter seg ned og leser pressens ”Vær varsom plakat”, jeg anbefaler at de starter med «Pressens samfunnsrolle» og fortsetter fram til og med «Publiseringsregler». Det kunne kanskje ha økt seriøsiteten i iLaks og kanskje også bidradd til litt mer folkeskikk i iLaks sin redaksjon.