Dette er en oversettelse av sammendrag av WKCULEF rapporten. Denne oversettelsen er gjort etter beste evne, men det tas ikke ansvar for eventuelle feil eller upresis oversettelse.
Sammendrag:
WKCULEF, Workshop for å besvare NASCO’s forespørsel om råd om mulige effekter av oppdrett av laksefisk på ville laksebestander i Nord-Atlanteren, København, Danmark, 1. til 3. mars 2016.
Ledere: Ian Russell (UK) og Ole Torrissen (Norge).
Hele rapporten kan bli lastet ned HER.
Antall møtedeltakere: 25 representerer fra seks land: Norge (10), Irland (4), Storbritannia (Skottland) (4), Canada (3), UK (England & Wales) (2) og USA (1). I tillegg kommer deltakere fra ICES sekretariatet.
WKCULEF møttes for å vurdere spørsmål stilt til ICES fra NASCO (North Atlantic Salmon Commission): mulige effekter av oppdrett av laksefisk på ville laksebestander med fokus på effekter av lakselus, genetiske interaksjoner og effekter på villaks produksjonen.
Dette spørsmålet var opprinnelig inkludert blant en rekke spørsmål angående villaks og som skal behandles av årsmøtet til WGNAS (Working Group on North Atlantic Salmon). Siden kompetansen på dette området finnes i flere av ICES sine faggrupper, spesielt WGAQUA (Working group on Aquaculture), WGPDMO (Working Group on Pathology and Diseases of Marine Organisms) og WGAGFM (Working Group on Application of Genetics in Fisheries and Mariculture), ble det bestemt at spørsmålene best kunne besvares av en workshop uten tilknytning til en spesiell arbeidsgruppe. Workshopen, WKCULEF, engasjerte eksperter på miljøeffekter av akvakultur, villaks, smitteoverføring og genetisk påvirkning for å diskutere og dele ny kunnskap på de relevante områdene og samtidig besvare spørsmålene innen de gitte tidsfrister.
Oppgaven ble løst gjennom en helhetlig gjennomgang av den siste fagfellevurderte litteratur på området. Dette ble utført gjennom en rekke presentasjoner fra deltakerne, ved å gjennomgå og diskutere arbeidsdokumenter utarbeidet i forkant av møtet, samt utvikling av dokumenter og tekst for rapporten under møtet. Rapporten er strukturert i to hoveddeler, en med fokus på effekter av lakselus og den andre på genetiske interaksjoner. Den tredje problemstillingen, spesifisert i spørsmålet fra NASCO, effekten av lakseoppdrett på villaks produksjon, har vært relativt dårlig undersøkt. Undersøkelsene på dette området har i hovedsak kommet fram gjennom forsøk på å evaluere populasjonsnivå effekter knyttet til lakselus og genetisk introgression. Denne kunnskap er derfor rapportert i lakselus og genetikk delene av rapporten.
WKCULEF diskuterte kort mikrobielle sykdommer i oppdrett og potensiell påvirkning på villaks. Det var ikke mulig å gå i detalj i denne saken, og det er derfor ikke tatt med i rapporten.
De viktigste funnene var:
Lakselus
- Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) har stor geografisk utbredelse, den er en alvorlig parasitt på laksefisk, og har vært et stort problem for oppdett av laks 1970-tallet. Lakselus er en større økonomisk byrde for oppdrettsnæringen enn noen annen parasitt og kontroll av lusenivå i oppdrettsanleggene er av vital betydning.
- Det er vist at oppdrett av laksefisk har økt mengden av lakselus i det marine miljøet og dermed også risikoen for smitte i villaksbestandene. Det er imidlertid betydelig usikkerhet, både i rom og tid, om størrelse og omfang av den forhøyete risiko.
- Det har vært vist i laboratoriestudier at 0,04-0,15 lus per gram fiskevekt kan øke stressnivået. Laboratoriestudier har også vist at infeksjoner av 0,75 lus per gram fiskevekt, eller omtrent elleve lakselus per fisk, kan drepe en nylig utvandret villakssmolt på omtrent 15 g dersom alle lakselusene utvikler seg til preadulte og adulte stadier.
- En rekke studier i Norge og Irland har anslått den relative marine overlevelse av smolt behandlet mot lakselus og kontrollgrupper. Alle studier har rapportert en samlet høyere tilbakevandring av behandlet laks, men alle viste signifikant romlig og tidsmessig variasjon i størrelsen av behandlingseffekten.
- Overlevelse av laks i den marine fase har blitt redusert de siste tiårene. Denne nedgangen i overlevelse er betydelig over et stort geografisk område og er forbundet med store oseanografiske endringer. Sett mot dagens marine dødelighet som vanligvis på eller over 95 %, har den «ekstra» dødelighet som skyldes lakselus blitt anslått til rundt 1 %.
- I noen studier på effekten av lakselus blitt beregnet som tap av oppvandrende voksen laks til elvene. Disse anslagene indikerer svært stor variabilitet, med tap i enkelte eksperimenter som spenner fra 0,6 % til 39 %. Disse resultatene viser at lakselus-indusert dødelighet har en innvirkning på mengde laks som kommer tilbake noe som igjen kan påvirke evnen til overlevelse for utsatte bestander.
- Mye av heterogenitet blant studier som sammenligner overlevelsen til kjønnsmoden alder av laksesmolt son er behandlet med lusemidler og kontrollgruppene kan forklares med utsettingssted, tidspunkt for utsettelse og baselinje (dvs. marin) overlevelse. I en ny meta-analyse av norske forsøksdata, ble baselinje overlevelse rapportert å være den viktigste variabel. Når denne var lav ble effekten av behandlingen høy. I motsetning til dette, når baseline overlevelse var høy blir effekten av behandlingen ubetydelig. Det er imidlertid uklart om baselinje overlevelse er påvirket av lakseluseksponering.
Genetiske effekter
- Hvert år rømmer et stort antall domestisert laks fra kommersielle oppdrettsanlegg. Mange av disse blir rapportert til myndighetene, men det reelle antall rømminger er sannsynligvis betydelig høyere. Rømlinger er observert i elvene i alle regioner hvor lakseoppdrett forekommer, selv om antallet rømt fisk varierer i både tid og rom. Det er registrert at andelen rømt oppdrettsfisk i enkelte elver noen år har vært nær eller over 50 % av gytebestanden. • Gytesuksessen til rømt oppdrettslaks i elvene er mye lavere enn gytesuksessen til villaks. Til tross for dette har genetiske studier vist at oppdrettslaks har påvirket norske laksepopulasjoner genetisk der hvor dette har blitt undersøkt. Genetisk påvirkning er også vist i andre land, men det fulle omfanget av denne genetiske påvirkningen er ikke undersøkt.
- Oppdrettslaks er domestisert og viser betydelige genetiske forskjeller sammenlignet med villaksen i et bredt spekter av fitness-relaterte egenskaper. Eksperimentelle studier i elv har vist at avkom av oppdretts- og kultivert laks generelt sett viser lavere fitness enn sine ville slektninger i naturen.
- Juvenile rømlinger og avkom av oppdrettslaks konkurrerer med villaks for territorium og mat. Deres tilstedeværelse i den naturlige habitat vil derfor redusere den totale produksjonen av villfisk. Studier har også vist at dette kan resultere i en redusert total produktivitet av populasjonen. • Der hvor oppdrettslaks har blitt blandet med naturlige populasjoner, er det sannsynlig at den naturlige bestanden vil vise forandringer i livshistorietrekk. Disse endringene vil trolig være negative for den ville bestanden.
- De langsiktige konsekvensene av genetisk påvirkning på elvebestandene kan føre til redusert produktivitet og redusert motstandskraft overfor fremtidige endringen i miljøet som for eksempel klimaendringer (dvs. mindre fisk og mer sårbare bestander).
- Dokumentasjon fra studier i naturlige økosystem og den omfattende vitenskapelige litteratur på laksefisk generelt, viser at avkom av oppdrettslaks viser redusert fitness i vill tilstand. Resultatene fra disse studiene tyder at den relative suksess for oppdrettslaks, og likeledes den relative potensielle negativ effekt på den opprinnelige populasjonen, vil variere over tid og lokalitet. Ville bestander som allerede er under evolusjonært belastning fra andre utfordringer som sykdomspress, lakselusinfeksjon, overfiske, habitatødeleggelse og dårlig vannkvalitet er sannsynligvis mer følsomme for de potensielle negative effektene av genetisk påvirkning og tap av fitness. Derfor må slike utfordringer ses i sammenheng med andre påvrikninger. • I erkjennelse av at der fortsatt er usikkerhet, konkluderer WKCULEF med at der er beviste konsekvenser av rømming / genetisk påvirkning på ville laksebestander. En betydelig reduksjon av rømt oppdrettslaks, eller sterilisering av oppdrettslaks vil være nødvendig for å minimere effekter på lokale bestander.
WKCULEF konkluderer med at den siste gjennomgang av kunnskapsstatus knyttet til lakselus og genetisk påvrikning fra rømt oppdrettslaks viser at der fortsatt er hull i kunnskapen og det er identifisert områder der det bør iverksettes nye undersøkelsen.