ICES special advice request: NASCO forespørsel om mulige effecter av lakseoppdrett på villaks 1)

iceslogoLast ned hele dokumentet (engelsk)

ICES konkluderer med at der er betydelig og økende bevis for at lakseoppdrett kan påvirke villaksen både gjennom konsekvenser av lakselus og gjennom rømling av oppdrettsfisk. Begge faktorene kan redusere produktiviteten til ville laksebestander, og der er markant tidsmessig og romlig variasjon i omfanget av rapporterte effekter.

Effekter av lakselus på villaks.

  • Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er en vanlig parasitt på laksefisk og lusen har en stor geografisk utbredelse. Oppdrett av laksefisk er vist å øke forekomsten av lus i det marine miljøet og øke risikoen for infeksjon på villaks. Der er en betydelig romlig og tidsmessig variabilitet i omfanget av lusepresset.
  • Lakselus er også et alvorlig problem for oppdrettsnæringen, og har vært det siden 1970-tallet. Laboratoriestudier viser at 0,04-0,15 lus per gram fiskevekt kan øke stressnivået og at infeksjoner 0,75 lus per gram fiskevekt kan drepe smolt dersom alle lusene utvikler seg til preadulte og adulte stadier. Dette tilsvarer ca 11 lus per smolt. Disse resultatene støttes også av feltstudier.
  • Den marine dødelighet for villaks er ofte på eller over 95 %, årsakene til denne dødeligheten er i stor grad ukjent.
  • Effekten av lakselus kan ses fra ulike perspektiver. I ett perspektiv er den «ekstra» marine dødeligheten som skyldes lus anslått til rundt 1 %. I et annet perspektiv, basert på de samme data, blir tapene uttrykt som en mellom 0,6 % og 39 % reduksjon i voksne tilbakevendende laks til elvene. Den viktigste faktoren som forårsaker denne variasjonen er nivået av total marin dødelighet. Den største påvirkningen fra lakselus på villaks er sannsynlig på postsmolt i den første perioden av den marine utvandringen.

Effekter av rømt oppdrettslaks og genetisk interaksjon med villaks

  • Oppdrettslaks er domestiserte og viser betydelige forskjeller i forhold til villaksen i et bredt spekter av fitness-relaterte egenskaper. Disse forskjellene er neppe reversible.
  • Et meget stort antall domestisert laks rømmer fra oppdrettsanleggene årlig. Rømlinger er observert i elver i alle regioner hvor lakseoppdrett forekommer, selv om antallet rømlinger varierer både romlig og tidsmessig. Rømt oppdrettslaks har nærmet seg 50 % eller mer av gytebestanden i enkelte elver i noen år. Det er begrenset overvåking av rømt oppdrettslaks i elver langt unna oppdrettsregioner.
  • Gytesuksessen til rømt oppdrettslaks er mye lavere enn hos villaks. Dette til tross har et stort antall norske villaksebestander betydelig genomisk introgression fra oppdrettslaks. Introgression er også vist seg i andre land.
  • Introgression fra oppdrettslaks reduserer levedyktigheten av bestandene i elvene, dette på grunn av maladaptive forandringer i livshistorietrekk.
  • Tilstedeværelsen av oppdrettslaks og deres avkom elver har vist seg å føre til en redusert samlede produktiviteten hos den ville bestanden gjennom konkurranse om territorium og mat.
  • De langsiktige konsekvensene av introgression i elvebestandene kan føre til erosjon av genetisk mangfold og derfor til redusert evne til tilpassning.

 

Andre relevante linker:

http://www.ices.dk/sites/pub/Publication%20Reports/Advice/2016/2016/Salmon_WGC_2016.pdf
http://www.ices.dk/sites/pub/Publication%20Reports/Advice/2016/2016/Salmon_NAC_2016.pdf
http://www.ices.dk/sites/pub/Publication%20Reports/Advice/2016/2016/Salmon_NEAC_2016.pdf

 

  1. Oversatt fra engelsk. Det tas ikke ansvar for feil i oversetting.

Leave a Reply