Rapporten gir en indikasjon på biologisk produksjon basert på næringssalter og næringsstoff fra norsk havbruk. Den gir et estimat av den kvantitative betydningen biologisk produksjon har i den marine næringskjeden, der næringssalter danner grunnlag for algeproduksjon, mens dyr kan nytte næringsstoff direkte.
Norsk oppdrettsproduksjon av laksefisk utgjør om lag 30 % av verdens akvakulturproduksjon av marin fisk (FishstatJ, www.FAO.org). Produksjonen er svært effektiv, også når det gjelder omsetning av fôr til spiselig mat. Norsk havbruksnæring fôret ut nesten 1,5 millioner tonn fiskefôr i 2012. Proteinretensjonen (proteinretensjon = protein i fisken x 100 / protein i fôret) var i 2012 på 45 %. Utslipp fra oppfôring av laksefisk kan deles i tre kategorier; spillfôr (næringsstoffer), løselige næringssalter og fekalier (næringsstoffer/næringssalter). Spillfôr kan spises direkte av fisk som oppholder seg rundt anlegget. Vi kjenner ikke til målinger av andel spillfôr som blir spist, men anslår vi at ca. 50 % spises, så representerer dette en produksjon på 50 000 tonn høstbar fisk. Næringssalter gir grunnlag for algeproduksjon og for mat oppover i næringskjeden (trofisk nivå). Torsk ligger på trofisk nivå 4,4. Siden 90 % av energien går tapt i hvert nivå, vil tilleggsproduksjon av for eksempel fisk på trofisk nivå 4,4 være mellom 1000 og 2000 tonn, i beste fall. Næringssalter vil dermed ikke gi en tilleggs-produksjon som er målbar for arter på et høyt trofisk nivå. Vi finner samme forhold når vi ser på fekalier. Også her må en gjennom ett eller to nivåer i næringskjeden, og økt mengde høstbar fisk vil ikke være målbar. Går vi ned i den marine næringskjeden til arter som beiter direkte på planteplanktonet kan vi estimere en mulig dyrking av blåskjell på opp mot 350 000 tonn.
Last ned rapporten: