NRK Brennpunkt sitt «Lakseeventyr» ble sendt på kvelden 10 november 2016 i tradisjonell tid for eventyr. NRK skal ha ros for å ha lagt ned mye arbeid og ressurser i undersøkelser og dokumentasjon. Dessverre er NRK farlig kunnskapsløse når det gjelder forskning og forskningsetikk.
Fri forskning betyr ikke vill forskning uten styring og prioritering der hver enkelt forsker får penger or ressurser for å «tutle» med det han eller hun har lyst til. Det betyr derimot at alle som ønsker vitenskapelige svar kan bestille og få gjennomført den forskningen de ønsker. Selvsagt gjelder det også for Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfonds rett til å bestille forsking på helsegevinster ved å spise laks. Har NRK behov for å få mer kunnskap om helserisiko enten når det gjelder å spise laks eller å se på NRK1 så har de den samme frie retten til å iverksette forskning på de problemstillingene de selv ønsker å prioritere.
Brennpunkt brukte mye tid på kritikk mot at NIFES hadde benyttet en «framtidslaks» i sine undersøkelser. Tror NRK virkelig at for eksempel Volkswagen bruker mye ressurser på å forske på sine 2016 modeller? Volkswagen har nok overvåkingsprogrammer for å kunne fange opp svakheter og mangler på 2016 modellene, men forskningsinnsatsen er rettet mot 2019 modellene og andre framtidsmodeller. NIFES ønsker selvsagt å ha relevant kunnskap når fisken kommer på bordet til folk og ikke lenge etter at den er spist og fortært. Derfor forsker de på en laks som gjør at resultatene er relevante når de foreligger. Vi har nasjonale overvåkingsprogrammer som sikrer at den maten vi spiser i dag er trygg.
Forskning er fundamentert på ærlighet. Den er derfor strukturert på en slik måte at vi enkelt skille mellom hva som er fakta og hva som er tolkning, tro eller politikk. Forskning skal og må være selvkontrollerende. Det betyr at andre forskere og forskningsmiljøer skal kunne gjenta og etterprøve forskningsresultat. Redsel for og jakt etter «dobbeltarbeid» er derfor en av de største truslene for forskningens kvalitet.
- Problemstilling – kunnskapsbehovet. Her står vi alle fritt til å formulere spørsmål. Vi stiller alle spørsmål basert på vår politiske overbevisning, religiøse tro, kulturelle bakgrunn, farlige bakgrunn, økonomiske interesser og andre ting som påvirker vår virkelighetsoppfatning. Forskningens natur tilsier stor grad av frihet til å stille spørsmål. Fiskeriminister Per Sandberg har selvsagt også rett til å bestille forskning som støtter opp om sin politikk.
- Dokumentering av løsning og metoder. Her dokumenteres de valg en har gjort for å finne svar på spørsmålene. Tilgang på penger og ressurser er ofte en begrensende faktor når det gjelder valg av løsninger. Prinsippet er at alt som kan påvirke resultatet skal beskrives på en slik måte at andre kan gjenta forskningen og få de samme resultatene.
- Resultater. Her beskrives alle resultatene forskningen har gitt, og for naturvitenskapen vil en også forsøke å tallfeste hvor sikre resultatene er. Igjen skal dette gjøres på en slik måte at andre kan etterprøve og kontrollere resultatene.
- Hva betyr resultatene? Det vil selvsagt i stor grad avhenge av hvem som vurderer resultatene. Det er selvsagt også helt legitimt og en fundamentalt for generering av nye spørsmål og problemstillinger. Andre personer som trekker nye konklusjoner basert på publisert forskning er viktige brikker i generering av ny kunnskap. Barnelege Anne-Lise Bjørke Monsen ved Haukeland Universitetssykehus er derfor i sin fulle rett til både å stille spørsmål om forskningsmetodene NIFES har brukt og hva resultatene egentlig betyr. Hun har også selvsagt frihet til å igangsette forskning for å etterprøve resultatene.
Jeg har drevet forskning i lang tid, forskning finansiert av staten og industrien. Dette gjelder forskning i samarbeid med Forskningsrådet, EU’s forskningsprogrammer, Marine Harvest, FHF og mange, mange flere. I alle tilfellene er forskningen basert på omforente formuleringer av problemstilling og valg av metode. Avtalene har også stort sett alltid hatt en klausul om at publisering skal være basert på enighet mellom partnerne. Jeg har aldri opplevd at noen har forsøkt å «pynte» på metodebeskrivelsen eller resultatene. Det ville ha vært svært alvorlig forskningsjuks og totalt uakseptabelt. Derimot er det relativt vanlig at der kan være forskjellige tolkninger i hva resultatene egentlig betyr. Stort sett løses ulike tolkninger i at begge vurderingene tas inn i diskusjonen av hva resultatene betyr.
NRK ser ut til å dyrke konflikter. Det er synd at NRK ikke er i stand til å se at faglig uenighet er en ressurs for forskningen og ikke et problem. Våre myndigheter har i lang tid ønsket å få intensivert industriens forskningsinnsats og etablert en rekke stimuleringstiltak. Ett av disse er FHF et annet er Skattefunn. Industrien må selvsagt ha frihet til selv å prioritere sin egen forskning. Det grenser mot latterlig når NRK tilsynelatende mener at Havbruksnæringen skal forske på fisken vi allerede har spist og at fokus skulle ha inkludert helseskader vi eventuelt kunne ha pådratt oss. Havbruksnæringen må selvsagt ha friheten til å forske på sine framtidige produkter. Utfordringen i Norge er ikke at de som bestiller forskning stiller feile spørsmål, men heller at for få bestiller forskning.