Innlegg publisert i Dagens Næringsliv 8 april 2017.
NRK forteller at 20 millioner tonn fisk – som mennesker kunne ha spist – blir gitt til dyr. Det er sant. Skal dette bli en del av middagsmenyen, betyr det midlertid store mengder skinn, bein, graps og smakløs eller fordervet fisk på tallerkenen. Fremdeles interessert?
Er det etisk forsvarlig å bruke fisk som fôr til dyr? Spørsmålet stilles ofte i en sammenheng som tilsier at svaret bør være nei. Det virker råflott å fôre oppdrettsfisk med fisk når store deler av verdens befolkning har for lite å spise, og vi vet at matbehovet vil øke i takt med folkeveksten.
Ikke all fisk er matfisk
NRK opplyser at av 20 millioner tonn fisk som i dag går til fiskefôr, kunne 90 prosent blitt spist av mennesker.
Det stemmer kanskje i teorien, men virkeligheten viser noe annet. 20 millioner tonn hel, liten fisk vil maksimalt gi 10 millioner tonn spiselige fiskefileter. Resten er innvoller, skinn og bein, og fisk som ikke har god nok standard fordi den er… og ….
I tillegg fiskes denne fisken ofte langt fra markedene og taper seg fort, den er ikke populær som menneskemat () og bare fiskemelfabrikkene har stor nok kapasitet til å prosessere den.
Helt realistisk er det kanskje ?? tonn av denne fisken som egner seg som menneskemat.
Lars Monsen spiser hundemat
Mennesker og dyr trenger de samme næringsstoffene – protein, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler. Satt på spissen kan derfor mennesker og dyr spise akkurat det samme, og fôret til husdyrene våre inneholder stort sett de samme råvarene som vår egen mat. Når Lars Monsen på tur spiser hundefôr, så virker det uappetittlig på de fleste, men det gir han de næringsstoffene han trenger og det er relativt trygt. Relativt trygt fordi myndighetenes setter strengere krav til hygienisk standard på råvarene og innholdet av uønskede stoffer for menneskemat enn for dyrefôr. Regelverket for dyrefôr er likevel strengt også det, og treg mage er det eneste problemet Lars Monsen kan vente å få.
Kostbar reise fra gress til biff
Hver nordmann spiser årlig 75 kg rent kjøtt, 12 kg egg og 350 liter melk, viser tall fra…. All mat fra dyr er egentlig foredling av næringsstoffer fra planteriket. Kua spiser gress og gir oss melk og kjøtt. Hønene spiser mais og annet korn og vi får egg. Denne foredlingen har en høy kostnad. Til animalsk matproduksjon går det grovt regnet med fem ganger så mye energi i form av fôr sammenlignet med det vi til slutt ender opp med på tallerkenen. Sagt med andre ord: kua må spise … kilo for at vi skal få en biff på … gram.
Hvis alle dropper kjøtt
Skal vi snakke om optimal utnyttelse av råvarer – burde vi altså spist proteinet, fettet og karbohydratene som i dag blir gitt til dyrene, og droppet foredlingen til animalske produkter. Det fordrer en massiv omstilling i holdninger, næringsstruktur og politikk, som i alle fall i dag fremstår som lite sannsynlig. I det perspektivet blir det derfor søkt å kun sette fokus på fisk som fôr. Ja, fisk bør helst spises direkte av mennesker – det tror jeg alle er enige i. Dessverre ville ikke det ha gitt mer mat. Resultatet ville blitt at mer spiselig mat fra planter måtte brukes som fôr. Skal vi bruke mindre ”mat” – altså fisk – som fôr, er den eneste løsning å produsere (og spise) mindre kjøtt, egg og melk fra husdyr.
Hva bringer fremtiden?
Det positive i denne situasjonen er at fisk er en fornybar ressurs. Ansvarlig høsting gir oss mat og fôr uten forbruk av gjødsel, vann og jord til produksjon. Vi har dessuten mye å gå på når det gjelder bedre utnyttelse av restråstoffer både fra villfisk og oppdrettsfisk. Havet byr også på arter – som mesopelagisk fisk og dyreplanktonet raudåte – som vi i dag bare så vidt er begynt å snuse på.
Mye av fremtidens mat vil altså komme fra havet, bare i andre former og fasonger og til annet bruk enn vi i dag ser for oss.